Rekruttering.no

Arbeidsmiljøloven § 1-7 gir regler om utsendte arbeidstakere.

 Loven kommer med en definisjon av utsendt arbeidstaker i arbeidsmiljøloven § 1-7 første ledd. Det fremgår av denne bestemmelsen dette er en «arbeidstaker som i et begrenset tidsrom arbeider i et annet land enn det arbeidsforholdet vanligvis er knyttet til». Det vil si at begrepet utsendt arbeidstaker bygger på en forutsetning om at utsetningen er av midlertidig karakter.

Se flere lovkommentarer på Lovkommentar.no.

Etter arbeidsmiljøloven § 1-7 annet ledd vil også reglene om utsendte arbeidstakere komme til anvendelse når utenlandske virksomheter sender arbeidstakere til Norge for å yte tjeneste. Tre tilfeller hvor reglene vil gjelde ramses opp i bokstavene a, b og c. De aktuelle tilfellene foreligger når virksomhet sender arbeidstakeren ut for egen regning, risiko og under egen ledelse, når virksomhet sender arbeidstaker til utenlandsk forretningssted eller utenlandsk virksomhet som inngår i konsernet, og når virksomhet sender ut arbeidstaker i egenskap av å være vikarbyrå eller annen virksomhet som leier ut arbeidskraft.

Det følger av arbeidsmiljøloven § 1-7 tredje ledd at utsending av arbeidstaker anses å foreligge når en norsk virksomhet sender en arbeidstaker til et annet land innenfor EØS-området for å gjøre tjeneste. Dette skal sikre at den utsendte arbeidstakeren omfattes av bestemmelsene som er gitt for å gjennomføre utsendingsdirektivet i vedkommende land. Hvilke regler som vil gjelde, vil avhenge av hvilke regler som gjelder i det landet arbeidstakeren sendes til. Det skal inngås en skriftlig arbeidsavtale i alle arbeidsforhold.

Arbeidsmiljøloven § 1-7:

 (1) Med utsendt arbeidstaker menes arbeidstaker som i et begrenset tidsrom arbeider i et annet land enn det arbeidsforholdet vanligvis er knyttet til.

(2) Utsending av arbeidstaker anses å foreligge når en utenlandsk virksomhet i forbindelse med tjenesteyting:

1. a) etter avtale med en mottaker av tjenesteytelser i Norge, sender en arbeidstaker til Norge for egen regning og risiko og under egen ledelse, eller
2. b) sender en arbeidstaker til et forretningssted eller virksomhet i Norge som inngår i konsernet, eller
3. c) i egenskap av å være vikarbyrå eller annen virksomhet som stiller arbeidstakere til rådighet, sender arbeidstakere til en virksomhet i Norge.

(3) Utsending av arbeidstaker anses også å foreligge når en norsk virksomhet i forbindelse med tjenesteyting sender en arbeidstaker til et annet land innenfor EØS-området.

(4) Departementet kan i forskrift gi regler om hvilke lønns- og arbeidsvilkår i lov eller i medhold av lov som skal gjelde for utsendte arbeidstakere, og nødvendige bestemmelser for å sikre etterlevelse av reglene, herunder bestemmelser om samarbeid med ansvarlige myndigheter i andre EØS-stater, vern og erstatning ved gjengjeldelse fra arbeidsgiver, kriterier for å avgjøre om utsendingen er reell, vederlag for innkvartering og krav til dokumentasjon.

(5) I forbindelse med gjensidig samarbeid mellom EØS-stater i samsvar med forskrift gitt med hjemmel i arbeidsmiljøloven § 1-7 fjerde ledd og § 18-11 femte ledd, kan opplysninger gis til ansvarlige myndigheter i en annen EØS-stat uten hinder av lovbestemt taushetsplikt.

 

Dersom du mistenker brudd på arbeidsmiljøloven kan du tipse Arbeidstilsynet ved å trykke på denne linken.

Arbeidsmiljøloven § 1-6 gir regler om personer som ikke er arbeidstakere. Paragrafen gir visse personer som ikke regnes som arbeidstakere i lovens forstand, et visst vern når de utfører arbeid i virksomhet som er omfattet av loven.

 Etter arbeidsmiljøloven § 1-6 første ledd skal lovens regler om varsling og helse, miljø og sikkerhet gjelde for visse personer som ikke er arbeidstakere i lovens forstand, men som utfører arbeid i virksomhet som går inn under loven. Hovedregelen er at disse nærmere angitte personene regnes som arbeidstakere med hensyn til lovens regler om varsling og helse, miljø og sikkerhet.

De aktuelle personene er angitt i bokstav a til g. De grupper som er nevnt i disse bokstavene vil i varierende grad komme i direkte kontakt med arbeidslivet ved at de i løpet av et avgrenset tidsrom er i arbeid ved en virksomhet som er omfattet av arbeidsmiljøloven.

Det fremgår av arbeidsmiljøloven § 1-6 annet ledd at lovens bestemmelser om arbeidsgiveren skal gjelde for den som lar personer som er angitt i første ledd bokstav a til g utføre arbeid i sin virksomhet. Lovens aktuelle regler om arbeidsgiveren er særlig arbeidsmiljøloven § 1-8 annet ledd, § 2-1, § 2-2, § 3-1 flg. og § 19-1, se Ot.prp. nr. 49 (2004-2005) pkt. 6.3.4.

Departementet kan etter paragrafens tredje ledd gi forskrift om hvilken utstrekning lovens øvrige bestemmelser skal gjelde for de personer som er angitt i første ledd bokstav a til g. Se forskrift om arbeidsmiljølovens anvendelse for personer som ikke er arbeidstakere.

 Arbeidsmiljøloven § 1-6:

 (1) Følgende personer anses som arbeidstakere etter lovens regler om varsling og helse, miljø og sikkerhet når de utfører arbeid i virksomhet som går inn under loven:

a) elever ved institusjoner som har undervisning eller forskning som formål,

1. b) vernepliktige,
2. c) sivile tjenestepliktige og tjenestepliktige i sivilforsvaret,
3. d) innsatte i kriminalomsorgens anstalter,
4. e) pasienter i helseinstitusjoner, attføringsinstitusjoner o.l.,
5. f) personer som i opplæringsøyemed eller i forbindelse med arbeidsrettede tiltak utplasseres i virksomheter uten å være arbeidstakere,
6. g) personer som uten å være arbeidstakere deltar i arbeidsmarkedstiltak.

Lovens regler om varsling gjelder likevel ikke for personer som nevnt i bokstav d. Departementet kan i forskrift fastsette unntak fra bestemmelsen i første punktum.

(2) Lovens bestemmelser om arbeidsgiveren gjelder for den som lar personer som nevnt i første ledd utføre arbeid i sin virksomhet.

(3) Departementet kan gi forskrift om i hvilken utstrekning lovens øvrige bestemmelser skal gjelde for personer nevnt i første ledd.

Arbeidsmiljøloven § 1-5 regulerer de situasjoner der arbeidet utføres av arbeidstakeren i arbeidstakerens eget hjem, og der arbeidet utføres av arbeidstakeren i arbeidsgiverens hjem.  

Paragrafen tilsvarer arbeidsmiljøloven av 1977 § 2 nr. 6. Departementet ønsket å skille ut bestemmelsen i en egen paragraf. Det ble forutsatt at endringen i paragrafens ordlyd ikke skulle innebære noen materiell endring. Rettstilstanden er med andre ord den samme, se Ot.prp. nr. 49 (2004-2005) s. 81. Forskriftene til arbeidsmiljøloven 1977 skal gjelde inntil noe annet blir bestemt, jf. arbeidsmiljøloven § 20-2.

Utdrag fra Ot.prp. nr. 49 (2004-2005) s. 81:

For å lette tilgjengeligheten foreslår departementet at også bestemmelsene om arbeid i private hjem skilles ut i en egen paragraf, jf. lovforslaget § 1-5. Det foreslås ingen endring av betydning i lovteksten i forhold til gjeldende bestemmelser i arbeidsmiljøloven § 2 nr. 6.

Departementet kan etter arbeidsmiljøloven § 1-5 første ledd gi forskrift om og i hvilken utstrekning loven skal gjelde for arbeid som utføres i arbeidstakers hjem.

Se forskrift om arbeid som utføres i arbeidstakers hjem, som gjennomfører EØS-avtalens vedlegg XVIII nr. 28 (direktiv 93/104/EF) og nr. 29 (direktiv 94/33/EF). Forskriften gjør gjeldende at arbeidsmiljøloven gjelder for arbeidstakere som utfører arbeid i arbeidstakerens eget hjem. Dette gjelder med de unntak og presiseringer som følger av forskriften. Forskriften omfatter ikke kortvarig eller tilfeldig arbeid. Det stilles dermed krav til en viss fasthet og varighet over det arbeid som utføres i arbeidstakers hjem, jf. forskriftens § 1.

Arbeidsmiljøloven § 1-5 annet ledd fastslår at departementet også kan gi forskrift om at lovens regler helt eller delvis skal gjelde for arbeidstaker som utfører husarbeid, tilsyn eller pleie i arbeidsgivers hjem. Annet ledd tar først og fremst sikte på personer som har tilsyn med barn i arbeidsgivers hjem. Dette kan for eksempel være praktikanter. Andre arbeidstakere kan etter omstendighetene også omfattes av regelen.

Bestemmelsen ble tilføyd ved endringslov i forbindelse med at lov om arbeidsvilkår for hushjelp (hushjelploven) ble opphevet. Se forskrift om arbeid i privat arbeidsgivers hjem eller hushold.

Etter arbeidsmiljøloven § 1-5 tredje ledd kan det fastsettes særregler med hjemmel i paragrafen.

Arbeidsmiljøloven § 1-5:

(1) Departementet kan gi forskrift om og i hvilken utstrekning loven skal gjelde for arbeid som utføres i arbeidstakers hjem.

(2) Departementet kan gi forskrift om at lovens regler helt eller delvis skal gjelde for arbeidstaker som utfører husarbeid, tilsyn eller pleie i arbeidsgivers hjem.

(3) I forskrift etter denne paragraf kan det fastsettes særregler.

Arbeidsmiljøloven § 1-4 kommer med regler om virksomhet som ikke sysselsetter arbeidstaker.

Hovedregelen etter arbeidsmiljøloven § 1-2 første ledd at loven gjelder for «virksomhet som sysselsetter arbeidstaker», med mindre annet er uttrykkelig fastsatt i loven. Arbeidsmiljøregelen gjelder med dette utgangspunkt altså ikke for virksomhet som ikke sysselsetter arbeidstaker.

Arbeidsmiljøloven § 1-4 første ledd fastsetter at departementet kan gi forskrift om at lovens regler helt eller delvis skal gjelde for virksomhet som ikke sysselsetter arbeidstaker.

Det er en rekke forskriftsbestemmelser som er gjort gjeldende for virksomhet som ikke sysselsetter arbeidstaker. Disse utgjør dermed unntak fra hovedregelen i arbeidsmiljøloven § 1-2 første ledd. Hovedregelen om at arbeidsmiljøloven bare gjelder for virksomhet som sysselsetter arbeidstaker, gjelder bare så langt ikke noe annet er uttrykkelig fastsatt i loven.

Se for eksempel forskrift om organisering, ledelse og medvirkning og forskrift om utforming og innretning av arbeidsplasser og arbeidslokaler (arbeidsplassforskriften). Forskrifter som også håndheves av andre myndigheter enn Arbeidstilsynet er også beholdt som egne forskrifter. Internkontrollforskriften, maskinforskriften og forskrift om konstruksjon, utforming og produksjon av personlig verneutstyr er eksempler på slike forskrifter. Noen av disse forskriftene er også gjort gjeldende for virksomhet som ikke sysselsetter arbeidstakere.

Etter arbeidsmiljøloven § 1-4 annet ledd kan departementet også gi forskrift om at virksomhet i landbruket som ikke nytter annen hjelp enn avløserhjelp skal unntas fra loven. Se forskrift om at virksomhet i jordbruk som ikke nytter annen leid hjelp enn avløserhjelp unntas fra arbeidsmiljøloven. Dette gjelder likevel ikke virksomhet som lønner arbeidstaker med avløser tilskudd. Virksomhet i jord- og skogbruk ble tatt inn under arbeidsmiljøloven ved endringslov 7. juni 1985 nr. 58. Arbeidsvilkårene for arbeidstakere i landbruket var tidligere regulert av en egen lov 19. desember 1958 nr. 3.

Departementet kan etter arbeidsmiljøloven § 1-4 tredje ledd også gi forskrift om at lovens regler helt eller delvis skal gjelde for byggherre eller dennes representant. Se forskrift om sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på bygge- eller anleggsplasser (byggherreforskriften).

Arbeidsmiljøloven § 1-4 fjerde ledd fastslår at det kan fastsettes særregler i forskrift etter paragrafen. Denne paragrafen klargjør hjemmelsgrunnlaget for den særlige meldeplikten i byggherreforskriften.

 Arbeidsmiljøloven § 1-4:

 (1) Departementet kan gi forskrift om at lovens regler helt eller delvis skal gjelde for virksomhet som ikke sysselsetter arbeidstaker.

(2) Departementet kan gi forskrift om at virksomhet i landbruket som ikke nytter annen hjelp enn avløserhjelp skal unntas fra loven.

(3) Departementet kan gi forskrift om at lovens regler helt eller delvis skal gjelde for byggherre eller dennes representant.

(4) I forskrift etter denne paragraf kan det fastsettes særregler.

Arbeidsmiljøloven § 1-3 regulerer petroleumsvirksomhet til havs.

Det fremgår av arbeidsmiljøloven § 1-3 første ledd at loven gjelder for «virksomhet i forbindelse med undersøkelse eller utnyttelse av naturforekomster på havbunnen eller i dens undergrunn, i indre norsk farvann, norsk sjøterritorium og den norske del av kontinentalsokkelen». Arbeidsmiljøloven gjelder med andre ord for petroleumsvirksomheten på den norske kontinentalsokkelen, se også petroleumsloven.

Petroleumsvirksomhet på norsk sokkel omfattes som hovedregel fullt ut av arbeidsmiljøloven. Det er imidlertid fastsatt enkelte særregler i forskrift. To sentrale forskrifter på arbeidsrettens område er forskrift om utføring av aktiviteter i petroleumsvirksomheten (aktivitetsforskriften) og forskrift om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten (rammeforskriften). Den sistnevnte forskriften gir blant annet særregler for arbeidsmiljøloven om vernebestemmelsene og reglene om arbeidstid.

Etter arbeidsmiljøloven § 1-3 annet ledd vil loven også gjelde for slik virksomhet som er beskrevet i første ledd i området utenfor den norske del av kontinentalsokkelen dersom dette følger av særskilt avtale med fremmed stat eller av folkeretten for øvrig. Petroleumsvirksomhet utenfor den norske delen av kontinentalsokkelen omfattes altså som hovedregel ikke av arbeidsmiljøloven. Unntak fra denne hovedregelen kan finnes i folkeretten.

Paragrafens tredje ledd gir departementet adgang til å unnta petroleumsvirksomhet på norsk sokkel fra loven, og å bestemme at virksomhet utenfor norsk sokkel skal omfattes av loven. Dette gjøres i forskrift. Etter fjerde ledd kan det også fastsettes særregler i forskrift etter paragrafen.

 Arbeidsmiljøloven § 1-3:

 (1) Loven gjelder for virksomhet i forbindelse med undersøkelse etter og utnyttelse av naturforekomster på havbunnen eller i dens undergrunn, i indre norske farvann, norsk sjøterritorium og den norske del av kontinentalsokkelen.

(2) Loven gjelder for virksomhet som nevnt i første ledd i området utenfor den norske del av kontinentalsokkelen dersom dette følger av særskilt avtale med fremmed stat eller av folkeretten for øvrig.

(3) Departementet kan ved forskrift helt eller delvis unnta virksomhet som nevnt i første og andre ledd fra loven. Departementet kan også gi forskrift om at loven helt eller delvis skal gjelde for virksomhet som nevnt i første ledd i områder utenfor den norske del av kontinentalsokkelen dersom det foretas undersøkelse eller utnyttelse av naturforekomster på havbunnen eller i dens undergrunn fra innretning registrert i norsk skipsregister eller det gjennomføres bemannede undervannsoperasjoner fra innretning eller fartøy registrert i norsk skipsregister. Departementet kan ved forskrift også fastsette at loven skal gjelde ved forflytning av innretning eller fartøy som nevnt.

(4) I forskrift etter denne paragraf kan det også fastsettes særregler.

Arbeidsmiljøloven § 1-2 regulerer lovens virkeområde, altså hva som omfattes av loven.

 Det fastslås i arbeidsmiljøloven § 1-2 første ledd at loven gjelder for «virksomhet som sysselsetter arbeidstaker», med mindre annet er uttrykkelig fastsatt i loven.

Loven gjelder altså for «virksomhet» forutsatt at denne virksomheten sysselsetter arbeidstakerne. Avgrensningen av virksomhetsbegrepet vil som alminnelig regel falle sammen med arbeidsgiverbegrepet, se arbeidsmiljøloven § 1-8. Uttrykket «virksomhet» innebærer at virksomheten må være organisert som et selvstendig rettssubjekt. Hvilken organisasjonsform virksomheten har er ikke av betydning. De typiske virksomhetene er aksjeselskaper, ansvarlige selskaper, kommandittselskaper, utenlandske foretak, foreninger og stiftelser.

Virksomhetsbegrepet omfatter alle former for næringsvirksomhet og offentlig forvaltning. Både ideell og immateriell virksomhet er omfattet. Det er ikke av betydning hvorvidt virksomheten drives med profitt som formål. Både virksomheter med og uten profitt som formål er omfattet.

Det er både i rettspraksis og teori fremholdt at virksomhetsbegrepet må tolkes på bakgrunn av formålet med den enkelte bestemmelse. En fortolkning av virksomhetsbegrepet som innebærer at det skal forstås snevrere enn arbeidsgivers samlede virksomhet må ha et særskilt grunnlag, jf. Rt. 1992 s. 776. Hovedregelen er at det er bedriften som sådan som utgjør arbeidsgiverens virksomhet i arbeidsmiljølovens forstand. Arbeidstakerens rettigheter er altså knyttet til den enkelte virksomhet.

Som regel vil det ikke være problematisk å vurdere hvilke virksomheter som «sysselsetter» arbeidstaker. Det kan likevel oppstå grensespørsmål dersom virksomheten ikke har ansatt en arbeidstaker, men inngått en avtale med en løsere tilknytning. Et eksempel på dette kan være freelancere.

I bestemmelsens annet ledd opp stilles det to unntak fra loven. Unntakene gjelder «sjøfart, fangst og fiske, herunder bearbeiding av fangsten om bord skip» og «militær luftfart som omfattes av luftfartsloven», jf. henholdsvis bokstav a og b.

Arbeidsmiljøloven § 1-2:

 (1) Loven gjelder for virksomhet som sysselsetter arbeidstaker, med mindre annet er uttrykkelig fastsatt i loven.

(2) Unntatt fra loven er:
a) sjøfart, fangst og fiske, herunder bearbeiding av fangsten ombord i skip,
b) militær luftfart som omfattes av luftfartsloven. Departementet kan gi forskrift om unntak fra loven for sivil luftfart og annen statsluftfart enn militær luftfart og om særregler for slik luftfart.

(3) Kongen kan gi forskrift om og i hvilken utstrekning bestemmelsene i kapittel 14, 15, 16 og 17 skal gjelde for arbeidstakere som omfattes av lov 16. juni 2017 nr. 67 om statens ansatte mv. (statsansatteloven) eller som er embetsmenn.

(4) Kongen kan gi forskrift om at deler av den offentlige forvaltning, helt eller delvis skal unntas fra loven når virksomheten er av så særegen art at den vanskelig lar seg tilpasse lovens bestemmelser.

Les om arbeidstakeres rettigheter og plikter på Forbrukernorge.no.

Arbeidsmiljøloven § 1-1 er lovens formålsbestemmelse. Den gir veiledning ved at den uttrykker loven overordnede visjon og verdisyn.

 I tillegg til arbeidsmiljølovens formålsbestemmelse som er angitt i lovens aller første paragraf, har arbeidsmiljøloven en rekke andre materiellrettslige bestemmelser. Dette er de paragrafene som angir arbeidsrettens regler.

Resten av lovens materiellrettslige bestemmelser skal tolkes i lys av formålet med loven. Dette er har blitt gjort blant annet i Høyesterettsdommene Rt. 2009 s. 658 og Rt. 2009 s. 578.

Utdrag fra Rt. 2009 s. 658 avsnitt 75:

Det er heller ikke etter mitt syn grunn til nå å legge vekt på arbeidsgivers og kollegers påståtte manglende tillit til A i vurderingen av om det vil være åpenbart urimelig at A får fortsette i sin stilling. Fylkeskommunen plikter som andre arbeidsgivere å sørge for et inkluderende arbeidsliv og å motvirke utstøting fra arbeidslivet, jf. arbeidsmiljøloven § 1-1 bokstav e).

Utdrag fra Rt. 2009 s. 578 avsnitt 48:

Saken skiller seg dermed fra Statfjordsaken og ambulansesaken både med hensyn til omfanget av behovet for vikarer og hvilke alternativer man har hatt for å løse vikarbehovet. Jeg finner det klart at det verken var i strid med loven eller dens formål at det aktuelle arbeidskraftbehovet ble løst ved bruk av midlertidig ansatte vikarer. A kan følgelig ikke gis medhold i at han har krav på fast ansettelse på dette grunnlag.

Begge utdragene fra Høyesteretts praksis illustrerer hvordan lovens formål er en relevant rettskilde og et relevant moment ved anvendelsen av arbeidsmiljøloven. Det er jo nettopp dette formålet som ligger til grunn for de materielle rettsreglene som loven gir uttrykk for. Dersom en står overfor to alternative tolkninger av en lovbestemmelse, vil den tolkningen som samsvarer best med lovens formål, i mangel av andre holdepunkter være den mest nærliggende å legge til grunn.

 Arbeidsmiljøloven § 1-1:

Lovens formål er:

1. a) å sikre et arbeidsmiljø som gir grunnlag for en helsefremmende og meningsfylt arbeidssituasjon, som gir full trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger, og med en velferdsmessig standard som til enhver tid er i samsvar med den teknologiske og sosiale utvikling i samfunnet,
2. b) å sikre trygge ansettelsesforhold og likebehandling i arbeidslivet,
3. c) å legge til rette for et godt ytringsklima i virksomheten,
4. d) å legge til rette for tilpasninger i arbeidsforholdet knyttet til den enkelte arbeidstakers forutsetninger og livssituasjon,
5. e) å gi grunnlag for at arbeidsgiver og arbeidstakerne i virksomhetene selv kan ivareta og utvikle sitt arbeidsmiljø i samarbeid med arbeidslivets parter og med nødvendig veiledning og kontroll fra offentlig myndighet,
6. f) å bidra til et inkluderende arbeidsliv.

Les her om du leter etter lovkommentarer om avhendingsloven eller håndverkertjenesteloven:

Avhendingsloven med lovkommentarer

Håndverkertjenesteloven med lovkommentarer