Arbeidsmiljøloven § 1-4 med lovkommentar

Arbeidsmiljøloven § 1-4 kommer med regler om virksomhet som ikke sysselsetter arbeidstaker.

Hovedregelen etter arbeidsmiljøloven § 1-2 første ledd at loven gjelder for «virksomhet som sysselsetter arbeidstaker», med mindre annet er uttrykkelig fastsatt i loven. Arbeidsmiljøregelen gjelder med dette utgangspunkt altså ikke for virksomhet som ikke sysselsetter arbeidstaker.

Arbeidsmiljøloven § 1-4 første ledd fastsetter at departementet kan gi forskrift om at lovens regler helt eller delvis skal gjelde for virksomhet som ikke sysselsetter arbeidstaker.

Det er en rekke forskriftsbestemmelser som er gjort gjeldende for virksomhet som ikke sysselsetter arbeidstaker. Disse utgjør dermed unntak fra hovedregelen i arbeidsmiljøloven § 1-2 første ledd. Hovedregelen om at arbeidsmiljøloven bare gjelder for virksomhet som sysselsetter arbeidstaker, gjelder bare så langt ikke noe annet er uttrykkelig fastsatt i loven.

Se for eksempel forskrift om organisering, ledelse og medvirkning og forskrift om utforming og innretning av arbeidsplasser og arbeidslokaler (arbeidsplassforskriften). Forskrifter som også håndheves av andre myndigheter enn Arbeidstilsynet er også beholdt som egne forskrifter. Internkontrollforskriften, maskinforskriften og forskrift om konstruksjon, utforming og produksjon av personlig verneutstyr er eksempler på slike forskrifter. Noen av disse forskriftene er også gjort gjeldende for virksomhet som ikke sysselsetter arbeidstakere.

Etter arbeidsmiljøloven § 1-4 annet ledd kan departementet også gi forskrift om at virksomhet i landbruket som ikke nytter annen hjelp enn avløserhjelp skal unntas fra loven. Se forskrift om at virksomhet i jordbruk som ikke nytter annen leid hjelp enn avløserhjelp unntas fra arbeidsmiljøloven. Dette gjelder likevel ikke virksomhet som lønner arbeidstaker med avløser tilskudd. Virksomhet i jord- og skogbruk ble tatt inn under arbeidsmiljøloven ved endringslov 7. juni 1985 nr. 58. Arbeidsvilkårene for arbeidstakere i landbruket var tidligere regulert av en egen lov 19. desember 1958 nr. 3.

Departementet kan etter arbeidsmiljøloven § 1-4 tredje ledd også gi forskrift om at lovens regler helt eller delvis skal gjelde for byggherre eller dennes representant. Se forskrift om sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på bygge- eller anleggsplasser (byggherreforskriften).

Arbeidsmiljøloven § 1-4 fjerde ledd fastslår at det kan fastsettes særregler i forskrift etter paragrafen. Denne paragrafen klargjør hjemmelsgrunnlaget for den særlige meldeplikten i byggherreforskriften.

 Arbeidsmiljøloven § 1-4:

 (1) Departementet kan gi forskrift om at lovens regler helt eller delvis skal gjelde for virksomhet som ikke sysselsetter arbeidstaker.

(2) Departementet kan gi forskrift om at virksomhet i landbruket som ikke nytter annen hjelp enn avløserhjelp skal unntas fra loven.

(3) Departementet kan gi forskrift om at lovens regler helt eller delvis skal gjelde for byggherre eller dennes representant.

(4) I forskrift etter denne paragraf kan det fastsettes særregler.