Arbeidsmiljøloven § 1-7 med lovkommentar

Arbeidsmiljøloven § 1-7 gir regler om utsendte arbeidstakere.

 Loven kommer med en definisjon av utsendt arbeidstaker i arbeidsmiljøloven § 1-7 første ledd. Det fremgår av denne bestemmelsen dette er en «arbeidstaker som i et begrenset tidsrom arbeider i et annet land enn det arbeidsforholdet vanligvis er knyttet til». Det vil si at begrepet utsendt arbeidstaker bygger på en forutsetning om at utsetningen er av midlertidig karakter.

Se flere lovkommentarer på Lovkommentar.no.

Etter arbeidsmiljøloven § 1-7 annet ledd vil også reglene om utsendte arbeidstakere komme til anvendelse når utenlandske virksomheter sender arbeidstakere til Norge for å yte tjeneste. Tre tilfeller hvor reglene vil gjelde ramses opp i bokstavene a, b og c. De aktuelle tilfellene foreligger når virksomhet sender arbeidstakeren ut for egen regning, risiko og under egen ledelse, når virksomhet sender arbeidstaker til utenlandsk forretningssted eller utenlandsk virksomhet som inngår i konsernet, og når virksomhet sender ut arbeidstaker i egenskap av å være vikarbyrå eller annen virksomhet som leier ut arbeidskraft.

Det følger av arbeidsmiljøloven § 1-7 tredje ledd at utsending av arbeidstaker anses å foreligge når en norsk virksomhet sender en arbeidstaker til et annet land innenfor EØS-området for å gjøre tjeneste. Dette skal sikre at den utsendte arbeidstakeren omfattes av bestemmelsene som er gitt for å gjennomføre utsendingsdirektivet i vedkommende land. Hvilke regler som vil gjelde, vil avhenge av hvilke regler som gjelder i det landet arbeidstakeren sendes til. Det skal inngås en skriftlig arbeidsavtale i alle arbeidsforhold.

Arbeidsmiljøloven § 1-7:

 (1) Med utsendt arbeidstaker menes arbeidstaker som i et begrenset tidsrom arbeider i et annet land enn det arbeidsforholdet vanligvis er knyttet til.

(2) Utsending av arbeidstaker anses å foreligge når en utenlandsk virksomhet i forbindelse med tjenesteyting:

1. a) etter avtale med en mottaker av tjenesteytelser i Norge, sender en arbeidstaker til Norge for egen regning og risiko og under egen ledelse, eller
2. b) sender en arbeidstaker til et forretningssted eller virksomhet i Norge som inngår i konsernet, eller
3. c) i egenskap av å være vikarbyrå eller annen virksomhet som stiller arbeidstakere til rådighet, sender arbeidstakere til en virksomhet i Norge.

(3) Utsending av arbeidstaker anses også å foreligge når en norsk virksomhet i forbindelse med tjenesteyting sender en arbeidstaker til et annet land innenfor EØS-området.

(4) Departementet kan i forskrift gi regler om hvilke lønns- og arbeidsvilkår i lov eller i medhold av lov som skal gjelde for utsendte arbeidstakere, og nødvendige bestemmelser for å sikre etterlevelse av reglene, herunder bestemmelser om samarbeid med ansvarlige myndigheter i andre EØS-stater, vern og erstatning ved gjengjeldelse fra arbeidsgiver, kriterier for å avgjøre om utsendingen er reell, vederlag for innkvartering og krav til dokumentasjon.

(5) I forbindelse med gjensidig samarbeid mellom EØS-stater i samsvar med forskrift gitt med hjemmel i arbeidsmiljøloven § 1-7 fjerde ledd og § 18-11 femte ledd, kan opplysninger gis til ansvarlige myndigheter i en annen EØS-stat uten hinder av lovbestemt taushetsplikt.

 

Dersom du mistenker brudd på arbeidsmiljøloven kan du tipse Arbeidstilsynet ved å trykke på denne linken.