Utsatt for vold på arbeidsplassen? – Slik søker du erstatning

Det er noe som fort kan skje i enkelte yrker. Det er en vedvarende risiko for å bli angrepet av aggressive og voldelige personer. Selv om du har trening i å unngå slike situasjoner, er det ingen garanti for at det ikke skjer. Er ulykken først ute er det viktig å være klar over at det ikke er din skyld, og at du kan ha rett på yrkesskadeerstatning.

Risikoutsatte yrker

Egentlig kan dette gjelde alle profesjoner hvor du på en eller annen måte må forholde deg til mennesker. Spesielt gjelder det selvfølgelig yrker som dørvakter, vektere eller fengselspersonell.

Hertil kommer de som jobber med oppfølging av folk i vanskelige livssituasjoner. Her kan psykisk ustabilitet og høyt frustrasjonsnivå tidvis utvikle seg til voldelige konfrontasjoner. Herunder har vi de som jobber med barnevern, på Nav-kontor eller i det psykiske helsevesenet.

Men også lærere, butikkansatte eller andre kan havne i en situasjon hvor de blir utsatt for vold i arbeidstiden.

Melde yrkesskade til NAV og forsikringsselskap

Arbeidsgiverne bør ha faste rutiner å holde seg til når deres ansatte blir utsatt for vold under tjenesten. Det gjelder både det menneskelige og det praktiske. Sistnevnte innebærer å sende politianmeldelse om det inntrufne, og å underrette forsikringsselskapet og Nav.

Har du blitt hardt skadet. blitt sykmeldt eller fått psykiske reaksjoner i etterkant, kan det være aktuelt å kreve yrkesskadeerstatning.

Det er da viktig at selve hendelsen er godt dokumentert, også om det ikke er en straffesak. Dernest må også din helsetilstand og utvikling av denne etter voldshendelsen kartlegges av leger og spesialister.

Hva skal med i kravet om yrkesskadeerstatning?

Erstatning for merutgifter

Alle utgifter og økonomiske tap du har som følge av volden du ble utsatt for skal med i erstatningskravet. Utgifter til behandling og medisiner er selvsagt. Det gjelder også framtidige utgifter som må påregnes.

Erstatning for tap av inntekt

Mange kan ha problemer med å gå tilbake til den samme jobben etter å ha blitt utsatt for vold. Det kan da bli en langvarig sykmelding og overgang på reduserte ytelser som arbeidsavklaringspenger (AAP). Kanskje er det snakk om en omskolering før man kommer tilbake til arbeidslivet.

Alt inntektstap i forbindelse med dette skal kompenseres av yrkesskadeerstatningen. Vi snakker om differansen mellom den lønna man ville ha fått i jobben, og de offentlige ytelsene (som regel AAP) man får i stedet. Dersom det blir varig uførepensjon, kan det dreie seg om mye penger.

Hjemmearbeids-erstatning

Samtidig kan du bli ute av stand til å gjøre husarbeid eller vanlig vedlikeholdsarbeid på boligen. Dette skal også dekkes av erstatningen.

Menerstatning og oppreisning

I tillegg til økonomiske tap og ekstra utgifter, vil du også kunne lide ved at du ikke lenger har mulighet til å utøve alminnelige fritidsaktiviteter. Det gir i så fall anledning til å søke en skjønnsmessig fastsatt menerstatning i tillegg.

Som voldsoffer kan du også ha krav på oppreisning fra skadevolderen. Dette kravet fremmer du i forbindelse med rettssaken mot vedkommende.

Yrkesskadeadvokater

Ofte kan det være behov for hjelp til det juridiske med erstatningen. Det kan noen ganger være fornuftig å ikke bare ta forsikringsselskapets overslag for utbetaling av erstatning for gitt.

Yrkesskadeforsikringen vil som regel også kunne dekke advokatutgifter i forbindelse med saken, i følge Advokatfirmaet Teigstad. Du kan derfor ta kontakt med en advokat eller et advokatfirma som driver særskilt med saker om yrkesskade, og få hjelp for forsikringsselskapets regning..